Nå har jeg lov å kjøre bil!

I dag tok jeg lappen! Så nå er jeg ferdig med det. I løpet av en ukes tid skulle sertifikatet komme i posten, og foreløpig har jeg en stor gul lapp. Det har jo vært en stri turn med tvillingene i magen og alt, men nå er jeg altså i mål. Føles litt som en oppgave mindre, og litt som en oppgave mer. Det er i alle fall en utgift mindre:)

Bilen vår er helt annerledes enn skolebilen, så det tar vel litt tid å lære seg å kjøre den, men det skal det nok bli orden på etterhvert. Nå skal vi i alle fall ikke stresse, og det er godt. Kjennes i grunnen litt som da vi tok med oss Marte Elida hjem fra sykehuset, skal de la oss dra hjem? uten noen flere undersøkelser? Men det var enda mye finere med Marte Elida. Nå er det bare å håpe at jeg raskt kommer inn i siget, og at alt blir mye greiere etter det.

Takk til alle som har krysset armer, ben ,og alt annet for meg i dag!

Nytt gulv!

I dag ble Morten ferdig med å legge det nye gulvet. Det bli kjempefint synes vi. I morgen skal vi trolig avsted og se etter nye lister. Det er fantastisk å gå på et jevnt og fint gulv.

Oppussing av soverom!

Nå har jeg tenkt på det lenge, det er på tide å fortelle litt om oppussingen i kjelleren! Vi har nok å gjøre til å pusle i vei i mange år, men det er trivelig også. Nå blir det akkurat slik vi vil ha det. Vi forestiller oss at vi kommer til å bo her lenge, og det er en fin tanke. Nå som vi venter tvillinger kom vi frem til at det ville være mest praktisk å dele vårt store soverom i to, og det har vi altså gjort. Vi har bygget vår aller første lettvegg. I grunnen er det feil å si vi, det var Morten og pappa som klarte det:)

Deretter gikk vi igang med å fjerne det øverste laget vinylbelegg. Da viste det seg at rominndelingen tidligere hadde vært en annen, og at det var to ulike gulvtyper under. Underlaget ble ujevnt, og vi måtte ned til betongen. Bildene er fra jobben med dette.

Fuglane

Nå er jeg gjennom en ny runde med Fuglane av Tarjei Vesaas. Det er en av sommerens bokklubbb-bøker. Jeg har lest den tidligere, og gledet meg til å lese den igjen. Følelsene Vesaas beskriver flere steder i denne fantastiske boken er så vare som skygger. Likevel klarer han altså å feste dem til papiret igjen og igjen. Jeg er full av beundring. Boken forteller noe grunnleggende om det å være menneske, om det å være ensom som menneske. Ikke alt kan deles, ikke engang når man prøver. Heller ikke alt kan mestres, noe Mattis så sårt opplever igjen og igjen. Mattis blir også kalt tusten. Han duger ikke til å gjennomføre et vanlig dagsarbeid. Han føler stor motstand av å være i situasjoner der hans utilstrekkelighet blir synlig for andre. Det opplever vi vel alle, tenker jeg, og smerten ved ikke å kunne unngå denne situasjonen, er utrolig godt skildret. Kanskje jeg som lærer, og med en pappa med parkinson lar meg gripe spesielt av denne boken. Men vi kjenner vel alle noen. Om ikke annet kjenner vi oss selv, og det vi opplever i øyeblikk, er det også noen som opplever hver dag. Smerten ved å være til bry, men samtidig erkjenne at man ikke kan klare seg alene. Det er ikke lett.

Hege er søsteren til Mattis. Hun strikker kufter til den store gullmedaljen for å forsørge de to. Hun viser forståelse når hun har overskudd til det, eller ser det er nødvendig. Hege vet ikke hvordan alt dette vanskelige skal kunne ordne seg, og har ingen å dele det med.

En dag blir det annerledes, en dag kommer Jørgen. Det er ingenting som blir det samme etter dette. Hege våkner til liv, og tar et valg om hvordan hun vil styre livet sitt videre. Mattis opplever at han også må ta et valg, men at han har liten innvirkning på rammene for dette valget. Jeg vil ikke si mer. Boken anbefales på det sterkeste.

Rosa genser:)

Nå er den nye genseren klar! Jeg hadde ikke nok garn til å lage picotkant overalt, men det holdt til halsen. Den var jo det viktigste. Ble veldig fornøyd med detaljene, og har sydd madrassting som aldri før. Kjente jeg måtte presse meg litt på slutten, er alltid så mange ting jeg har lyst til å begynne med. nå som jobben er gjort er jeg likevel veldig fornøyd med å ha fullført.

Genseren er i rillestrikk med litt formede ermer. Den er strikket i fire deler etter oppskrift fra boka "sødt og blødt". Garnet er bamboo igjen. Det er så utrolig mykt, men det man strikker blir ganske tungt. Den tunge kvaliteten gir pent fall, men kan kanskje bli lepete? Det får tiden vise.

Vesla mi liker garnet så godt at hun løper rundt og klemmer det underveis, noen ganger bruker hun strikketøyet som koseklut også. Det må jo telle pluss? Blomst og blad er heklet.

En oppdatering

Det er juli, og snart jeg som har bursdag! Jeg vet akkurat hva jeg ønsker meg til bursdagen min i år. Jeg ønsker at jeg klarer å ta lappen, jeg ønsker meg netter uten halsbrann og stadige turer på toalettet, jeg ønsker at jeg ikke må gå så altfor lenge før barna kommer ut i verden, og jeg blir litt smidigere igjen, og jeg ønsker meg at alt går bra med hele familien. Kjenner meg så sliten nå om dagen, og litt tilsidesatt. Litt som å ha en birolle i eget liv. Jeg liker slett ikke alle begrensningene. I dag koste jeg meg med en kleskatalog, og husket nesten hvordan kroppen min var før tvillingene bosatte seg i magen min. jeg følte meg aldri direkte slank, men i øyeblikket er det et hav av forskjell på før og nå, og før virker helt supert!

Produksjonen går det sakte med, i løpet av uken skal jeg være ferdig med den nye rosa genseren til Marte Elida, har en regnbuegenser som bare mangler ermer, som også ligger brakk. Den skal bli ferdig i løpet av august, og dåpskjolen må jeg virkelig jobbe med skal jeg ha noen som helst mulighet til å bli ferdig. Jeg gjør som best jeg kan.

I kjelleren skrider oppussingen gradvis frem, i kveld males det første strøket. Jeg tror og håper det blir bra. I løpet av helgen håper vi å få på plass gulvet, så kommer listene til slutt. Egentlig ikke helt til slutt, for planene tilsier skyvedørsgarderobe og utskiftning av vinduer også. Vi får se. Tiden får fortelle hva vi ender opp med, men bare å få rommet i seg selv klart blir supert. Da er det bare å gi seg i kast med neste rom som skal gjennom den samme prosedyren. Jeg skal legge ut bilder neste gang jeg skriver. Hadde bare behov for å slenge ut noen tanker her og nå. Mandag er det bursdag, det er det 4 netter med halsbrann og toalettbesøk til.

Så var det bursdag!

Marte Elida fylte 2 år i går, søndag 8.juli. Det var en flott dag med ballonger og gaver og masse godt å spise.

Farmor, bestemor, bestefar, oldemor, tanter og tanters kjærester var på plass, og Marte Elida underholdt samtlige. Pappa Morten tok ivrig del i bursdagsgleden, og oldemor var med å passe dokka. Hadde egentlig planer om å ta bilder av all maten og alle gjestene, men det ble det ikke tid til. Det viktigste var naturligvis å være sammen. Tenk at hun har blitt så stor og at hun snart skal bli storesøster. Vi gleder oss alle sammen.

Ny genser!

Denne gangen har jeg dristet meg på å lage mønster selv. Det har jeg ikke gjort tidligere, så jeg tok utgangspunkt i helt enkel basisform. Rygg og front er strikket likt, og som rektangler. Ermene er strikket rett opp. Jeg har ikke felt for hals ettersom jeg lenge har hatt lyst på en genser med båthals til vesla mi. Garnet er bamboo. Helt fantastisk mykt, og med en tyngde som gir fint fall. Jeg har valgt å pynte med perlestrikk i hals, nederst, og nederst på ermene. Fordi jeg var litt usikker på å ha så vide ermer, har jeg strikket inn en hullrad som det kan trekkes bånd, eller snor gjennom. Gleder meg til hun kommer hjem og kan prøve.

Nå har hun prøvd genseren, og den sitter fint! Se selv. På det ene bildet er hun fordypet i sjokoladekakebitene hun har i boksen sin. På det andre kiler pappa Morten henne. Det er noe av det morsomste hun vet:)

Nå har jeg også lært meg å bruke madrassting til sammensyingen av flere deler. Dette kunne jeg ikke fra før, og jeg er svært fornøyd med resultatet av den nye lærdommen. Dette burde jeg virkelig ha lært meg tidligere:)