Tovede votter til vesla er nå i boks. Jeg brukte et annet garn enn først tenkt, og det skulle jeg kanskje ikke ha gjort. Vottene har bortsett fra farge mye til felles med små kaniner. Mer til felles enn jeg skulle ønske. Jeg kommer ikke til å bruke teppegarn til toving igjen. Disse vottene blir nok ikke så gode å leke i snøen med, men de varmer godt til og fra barnehagen, og når vi skal i butikken.
Denne andre rariteten er mitt sitteunderlag. Takk og lov at jeg bare satte i gang å lage ett. Fingerstrikkingen gikk kjapt og var morsom, tovingen var morsom, men monteringen tar fullstendig knekken på meg. Etter å ha bestemt meg for å kaste inn håndkledet, (jeg monterte to slanger, men hadde to igjen)viste det seg at søsteren min trenger et gryteunderlag. Slangene skal hun også få, for de kan hun bruke som prototyper til å lage slanger med de eldste barna i barnehagen der hun jobber. Hurra! Vinn og vinn! Dermed sier jeg meg ferdig med sitteunderlag. Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra. Sitteunderlagene er så dekorative, men det blir nok aldri noen på meg.
Hadde en venninne på besøk i dag, som betrodde meg at hun hadde limt sammen sine slanger. Godt det ikke bare er meg ,som ikke orker alt det pirket.
1 kommentar:
Enig med deg ang dette berømmelige sitteunderlaget du har holdt på med så lenge. Min erfaring med teppegarn ble akkurat som din, håpløst til toveprosjekter,er mye mer fornøyd med finulla og pt2!
Legg inn en kommentar