Historien om Pi av forfatteren Yann Martel har gjort det jeg tror er et uutslettelig inntrykk på meg. Jeg synes boken er fantastisk. Det gikk ikke fort å lese den, men den er vakker, og har det lille ekstra. Romanen vant Booker-prisen i 2002, og jeg er glad for å ha lest den.
Pi er en ung gutt med en tiltrekning mot det religiøse liv. Han klarer ikke å finne den rette tro innenfor en enkelt religion, men vurderer ritualene innenfor de ulike trosretninger som vakre og annerkjennende. Han er derfor praktiserende muslim, hindu og kristen. Faren eier en dyrehage, og boken byr ved en rekke anledninger på innsikt i dyrenes verden. Personlig koste jeg meg med dette, og måtte ta meg i stadig å fortelle de rundt meg og min nye innsikt. Det blir besluttet at hele familien skal flytte til Canada. De reiser over med et lasteskip, en del dyr er med, men underveis synker skipet. Pi er igjen alene på Stillehavet, i en livbåt sammen med en hyene, en sebra, en orangutang og en tiger. Boken er i all hovedsak en fortelling om overlevelse på en reise som varer i 227 dager. Slutten er suveren. Jeg vil ikke fortelle mer. jeg vil anbefale alle å lese boken. Det er vel anvendte timer.
Det som er så fint med å være med i en lesesirkel er at du slik kommer over en rekke bøker du ikke nødvendigvis ville valgt på egenhånd. Dette var en slik bok for meg.
2 kommentarer:
Enig! Jeg leste boken for noen år siden og den sitter i ennå! Jeg var helt bergtatt av beskrivelsen av den grønne øya. Jeg er også med i lesesirkel og setter sttor pris på å ramle borti bøker andre velger. lykke til videre med garnmysteriet, jeg er også med :)
Historien om Pi har gjort inntrykk, også på mæ. Anbefaler også boka.
Og som mille kan æ bare ønske lykke til i garnmysteriet. Er også med der :)
Legg inn en kommentar